wèssele
Mofers
bewirkWirkwaord
bewirkLemma
bewirkwèssele /we̞se̽le/
- (euvergenkelik) 't eint gaeve veur 't angert te numme, get vervange door get anges
- (óneuvergenkelik) van 't ein spaor op 't anger euvergaon (wie van treins)
- (euvergenkelik) kóntant geldj rule veur geldj inne zelvendje waerd, mer in angere vorm
- Kóntj g'r mich dit breefke van twintjig wèssele veur twieë van tieën?
- Wèts toe wo ich in Mofert örges geldj kan wèssele?
- (euvergenkelik) de mèlktenj verlezen en inrule veur 't volwasse gebeet
- Aafbraeking
- wès-se-le
- Variaasje
- Aafleijinge
- wèsselieër, wèsseling
- wèsselgeldj, wèsselspanning, wèsselstroum
- aafwèssele, inwèssele, oetwèssele, ómwèssele, verwèssele
- Verwantje wäörd
- Samestèlling
- Zagswies
- God zaengen dich mitte hóngerddoezjend en e mendje vol, en mich 't kleigeldj veur det te wèssele! = wuuert gezag wen emes nees
Verveuging
bewirkich | doe | det | veer | geer | zie | deilwaord | |||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | ||
hujigen tied | sjrif | wèssel | wèssels | wèsseltj | wèssele | wèsselen | wèsseltj | wèssele | wèsselen | wèsselendj | |||||
IPA | /we̞sel/ | /we̞sel̥s/ | /we̞selz/ | /we̞seʎ̥c/ | /we̞seʎɟ/ | /we̞se̽le/ | /we̞se̽len/ | /we̞seʎ̥c/ | /we̞seʎɟ/ | /we̞se̽le/ | /we̞se̽len/ | /we̞se̽leɲɟ/ | |||
vergangen tied | sjrif | wèsseldje | wèsseldjen | wèsseldjes | wèsseldje | wèsseldjen | wèsseldje | wèsseldjen | wèsseldje | wèsseldjen | wèsseldje | wèsseldjen | gewèsseldj | ||
IPA | /we̞seʎɟe/ | /we̞seʎɟen/ | /we̞seʎɟes/ | /we̞seʎɟez/ | /we̞seʎɟe/ | /we̞seʎɟen/ | /we̞seʎɟe/ | /we̞seʎɟen/ | /we̞seʎɟe/ | /we̞seʎɟen/ | /we̞seʎɟe/ | /we̞seʎɟen/ | /ɣə'we̞seʎɟ/ | ||
gebi-jjendje wies | sjrif | wèssel! | wèssele-v'r | wèsseltj! | |||||||||||
IPA | /we̞sel/ | /we̞se̽lever/ | /we̞seʎ̥c/ | /we̞seʎɟ/ | |||||||||||
substantivering | infinitief | gerundium I | gerundium II | supinum | participium | ||||||||||
radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | ||||||
sjrif | wèssele | wèsselen | gewèssel ó | wèssele | wèsselen | wèsselentaere | wèsselentaeren | gewèssele | gewèsselen | ||||||
IPA | /we̞se̽le/ | /we̞se̽len/ | /ɣə'we̞sel/ | /we̞se̽le/ | /we̞se̽len/ | /we̞se̽len̥'tɛ̀:re/ | /we̞se̽len̥'tɛ̀:ren/ | /ɣə'we̞se̽le/ | /ɣə'we̞se̽len/ |
In anger spraoke
bewirk[1]
- Frans: changer(fr:), échanger
- Ingels: exchange(en:)
- Nederlandjs: wisselen
- Pruus: wechseln
- Spaans: cambiar(es:)
- Zweeds: byta, växla, skifta
[4]
Zelfstenjig naamwaord
bewirkNeet-lemma
bewirkwèssele ó /we̞se̽le/
- Raod
Deze vorm (gerundium II taenge I) geldj es (neutraal) spraokgebroek sónger negatieve bieklank.
- Aafbraeking
- wès-se-le
Verbuging
bewirkinkelvaad | mieëvaad | ||||
---|---|---|---|---|---|
radikaal | liaison | radikaal | liaison | ||
nom. | sjrif | wèssele | wèsselen | — | |
IPA | /we̞se̽le/ | /we̞se̽len/ | — | ||
dim. | sjrif | — | — | ||
IPA | — | — | |||
dat. | sjrif | wèssele | wèsselen | — | |
IPA | /we̞se̽le/ | /we̞se̽len/ | — |
Wirkwaord
bewirkNeet-lemma
bewirkwèssele /we̞se̽le/
- (neet-lemma) mieëveljigen ieëste-persoeansvorm (veer) innen hujigen tied van wèssele
- (neet-lemma) mieëveljigen derdje-persoeansvorm (zie) innen hujigen tied van wèssele
- Aafbraeking
- wès-se-le
Zelfstenjig naamwaord
bewirkNeet-lemma
bewirkwèssele /we̞se̽le/
- (neet-lemma) mieëvaadsvorm van wèssel
- Aafbraeking
- wès-se-le