bekke
Mofers
bewirkWirkwaord
bewirkLemma
bewirkbekke /bækʲe/
- (óneuvergenkelik) good klinken of oetspraekbaar zeen (gezag van wäörd of name)
- (synoniem) (euvergenkelik) (graof spraokgebroek) anger waord veur aete
- Aafbraeking
- bek-ke
- Aafleijinge
- Samestèlling
- Zagswies
- Waat d'n hieër neet bek, vritj Pieër zich in dae gek: wuuert gezag es óntligk bie 't opaete van aetesreste
Verveuging
bewirkich | doe | det | veer | geer | zie | deilwaord | |||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | ||
hujigen tied | sjrif | bek | beks | bek | bekke | bekken | bek | bekke | bekken | bekkendj | |||||
IPA | /bækʲ/ | /bægʲ/ | /bæks/ | /bægz/ | /bækʲ/ | /bægʲ/ | /bækʲe/ | /bækʲen/ | /bækʲ/ | /bægʲ/ | /bækʲe/ | /bækʲen/ | /bækʲeɲɟ/ | ||
vergangen tied | sjrif | bekdje | bekdjen | bekdjes | bekdje | bekdjen | bekdje | bekdjen | bekdje | bekdjen | bekdje | bekdjen | gebek | ||
IPA | /bægɟe/ | /bægɟen/ | /bægɟes/ | /bægɟez/ | /bægɟe/ | /bægɟen/ | /bægɟe/ | /bægɟen/ | /bægɟe/ | /bægɟen/ | /bægɟe/ | /bægɟen/ | /ɣə'bækʲ/ | /ɣə'bægʲ/ | |
gebi-jjendje wies | sjrif | bek! | bekke-v'r | bektj! bek! |
|||||||||||
IPA | /bækʲ/ | /bægʲ/ | /bækʲever/ | /bækc/ /bækʲ/ |
/bægɟ/ /bægʲ/ | ||||||||||
substantivering | infinitief | gerundium I | gerundium II | supinum | participium | ||||||||||
radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | ||||||
sjrif | bekke | bekken | gebek ó | bekke | bekken | bekkentaere | bekkentaeren | gebekke | gebekken | ||||||
IPA | /bækʲe/ | /bækʲen/ | /ɣə'bækʲ/ | /ɣə'bægʲ/ | /bækʲe/ | /bækʲen/ | /bækʲen̥'tɛ̀:re/ | /bækʲen̥'tɛ̀:ren/ | /ɣə'bækʲe/ | /ɣə'bækʲen/ |
In anger spraoke
bewirk- Nederlandjs: bekken
Zelfstenjig naamwaord
bewirkLemma
bewirkbekke ó /bækʲe/
- (alternatief) alternatieve vorm veur bekken
- Raod
Deze vorm huuertj m'n op 't Mofers minder wie de gebroekelike vorm, mer is neet minder-good Mofers. 't Gebroek is neet stuuerendj en wuuertj dus neet aafgeraoje.
- Aafbraeking
- bek-ke
Verbuging
bewirkinkelvaad | mieëvaad | ||||
---|---|---|---|---|---|
radikaal | liaison | radikaal | liaison | ||
nom. | sjrif | bekke | bekken | bekkes | |
IPA | /bækʲe/ | /bækʲen/ | /bækʲes/ | /bækʲez/ | |
dim. | sjrif | — | — | ||
IPA | — | — | |||
dat. | sjrif | bekke | bekken | bekkes | |
IPA | /bækʲe/ | /bækʲen/ | /bækʲes/ | /bækʲez/ |
Zelfstenjig naamwaord
bewirkNeet-lemma
bewirkbekke ó /bækʲe/
- Raod
Deze vorm (gerundium II taenge I) geldj es (neutraal) spraokgebroek sónger negatieve bieklank.
- Aafbraeking
- bek-ke
Verbuging
bewirkinkelvaad | mieëvaad | ||||
---|---|---|---|---|---|
radikaal | liaison | radikaal | liaison | ||
nom. | sjrif | bekke | bekken | — | |
IPA | /bækʲe/ | /bækʲen/ | — | ||
dim. | sjrif | — | — | ||
IPA | — | — | |||
dat. | sjrif | bekke | bekken | — | |
IPA | /bækʲe/ | /bækʲen/ | — |
Wirkwaord
bewirkNeet-lemma
bewirkbekke /bækʲe/
- (neet-lemma) mieëveljigen ieëste-persoeansvorm (veer) innen hujigen tied van bekke
- (neet-lemma) mieëveljigen derdje-persoeansvorm (zie) innen hujigen tied van bekke
- Aafbraeking
- bek-ke