ruiter m /rœ́i̯ter/
- (landjboew) 'n driekentjige stèllaasj gemaak van stekker worop me gemejdj graas lieëtj druuege toet hui
- (landjboew) 'ne [1] mit 't graas of 't hui d'rbie, 't graas det op 'ne [1] steit te druuege
- Wieväöl ruiters staon dao te druuege?
- Aafbraeking
- Net get anges gesjreve